"Hver gang hun bakte ble det andre boller." "Lyckebyboller" gir meg umiddelbare assosiasjoner til en av Nils-Fredrik Nilsens mange tragisksøte tristesser, men navnet på disse bollene er nok likevel ikke ironisk ment. Bollene stammer nemlig fra en liten plass rett utenfor skärgårdsstaden Karlskrona i Sverige som faktisk heter Lyckeby! Oppskriften på "Lyckebybullar" er hentet fra den populære, svenske kakeboken "Konditorns bästa" (utgitt i 1999 og i 2006). Bollene innfrir forventningene fra navnet, og det er altså lov å drømme seg vekk til Sveriges idylliske skjærgård mens man triller dem ut. Oppskriften gir 18 stk.

"Kokosknekk" er hardt og smakfullt knaskegodt!

Man tager to stk karamellflarn og smører godt med smeltet, mørk sjokolade i mellom..., så oppstår den deiligste sandwich

Oppskriften gir 20 stk.

"Konjakkstenger" er lekre, møre småkaker med eksklusiv smak av konjakk! Oppskriften gir 50 stk. Se også oppskrift på "Konjakknapper" og "Konjakkranser" på detsoteliv.no.

Alt kan kjøpes, men den beste konfekten lager du selv! Sånn er det bare. Det trenger slett ikke være anstrengende, bare du velger noe enkelt, sånn som "Appelsinmarsipankonfekt", som rett og slett bare er den deiligste appelsinmarsipan som formes til konfektsmå kuler og dyppes i smeltet, mørk sjokolade. Oppskriften gir 20 stk.

Havremakroner med krydder smaker både nellik, kanel og kardemomme, og egner seg eksepsjonelt bra som julesmåkaker!

Oppskriften gir ca. 40 stk.

"Vørterbrød" er herlig tradisjonsbakst! Denne oppskriften inneholder faktisk ikke vørterøl (derfor er den "falsk"), men kaken får likevel den samme gode kryddersmaken. Fantastisk nydelig servert nystekt med smør og ost! Oppskriften gir 2 stk. For oppskrifter med vørterøl, se "Vørterkake" og "Vørterbrød" på detsoteliv.no.

I norsk kaketradisjon er et "Overflødighetshorn" en liggende, festpyntet "Kransekake" som fylles stappfull med sjokolade og snop. I gresk mytologi forbindes overflødighetshornet med oppfostringen av guden Zevs. I følge en versjon av sagnet ble Zevs matet av den guddommelige geiten Amalthea etter å ha blitt bragt i skjul for sin far, Kronos. Kronos var universets hersker og ville svelge Zevs, slik han hadde gjort med Zevs søsken, fordi han fryktet at barna ville ta makten fra ham. Zevs mor, Rhea, lurte Kronos til å svelge en innsvøpet sten i stedet for Zevs. Amalthea tok seg av Zevs og ammet ham med geitemelk i en grotte på Kreta. Zevs vokste seg sterk, befridde sine søsken og vant til slutt kampen over sin far. Deretter ble han gudenes konge og himmelens hersker. Som takk forvandlet Zevs det ene hornet til Amalthea til et magisk overflødighetshorn som inneholdt uendelige mengder av alt Amalthea ønsket seg. I senere tid har overflødighetshornet over hele verden blitt til et yndet symbol på rikdom, fruktbarhet og overflod av deilig mat ("the horn of plenty").

"Panforte Nero" er som navnet tilsier en mørk variant av den kjempeberømte, italienske fruktkonfektkaken "Panforte". "Panforte Nero" er basert på samme type ingredienser som vanlig "Panforte" og har samme konsistens, men er langt mer markant i kryddersmaken og inneholder dessuten kakaopulver. Kaken stammer fra 1400-tallet, og er inspirert av spennende kryddere som fant veien til Siena med handelsmenn fra Orienten. (Det finnes en enda sterkere type også som heter "Panpepato", og som inneholder både pepper og mer krydder.) Den helt originale typen av "Panforte Nero" inneholder dessuten noen få bitre mandler. Preferred by connoisseurs;-) Jeg har alltid vært glad i krydder og synes "Panforte Nero" er alldeles nydelig servert i smale stykker, gjerne sammen med en varm cappuccino. Men har du ikke smakt "Panforte" før og vil begynne litt mer forsiktig, kan du lage de klassiske og litt mildere utgavene "Panforte di Siena" og "Panforte Margherita" som du også finner oppskriften på her på detsoteliv.no.

Italienske "Panforte" er en av verdens mest berømte julekaker og stammer fra Siena (se tidligere registrert oppskrift på "Panforte di Siena" på detsoteliv.no). "Panforte" er en krysning av fruktkake, konfektkake og honningkake og lages i litt ulike varianter. I matbladet "TasteItalia" har jeg funnet denne treffende beskrivelsen: "Panforte - Meaning strong bread. Siena's famous sweet is less of a bread than a rich cake comprising of nuts and candied fruits. The first evidence of this cake is recorded in a document dating back to 1205, originating from the monastery of Montecelso. It is best eaten in moderation and not without the company of a glass of dessert wine". "Panforte Margherita" lages med skåldede mandler, lys tørket frukt, litt mildere kryddersmak og siktet melis på toppen. Den er oppkalt etter Dronning Margherita, som var gift med den italienske kongen Umberto I, og som fikk kaken servert da hun besøkte det berømte, festlige hesteveddeløpet "Palio" i Siena i 1879. Jeg har spist en ekte italiensk versjon i et konditori i Venezia, og denne oppskriften gir en kake som smaker akkurat likt! DON'T MISS IT!