Nå er det stikkelsbær igjen, og vi har to sorter. Den ene vill kommet med fuglene og den andre tam, kjøpt på havesenteret.

I gamle dager sa min far at de gamle stikkelsbærene var full av dreper, så han rekivirerte en ny sort fra NLH som var eminente. Lave busker og fulle av pigger og store meget søte bær, som høvet på fruktfatet og som alt annet, saft syltetøy og vin. Min mening er at stikkelsbær er vel så bra som solbær og rips.

Den ville sorten vår var full av dreper, men de siste 2 år er dreperen "Mors uva crispi..." forsvunnet. De lot seg berge med et preparat mot meldugg fra BAYER.

Så har jeg smakt ekte gamle gule i Aurland i Sogn, og måtte klatre uttapå ei røys fem meter høyt for å ta dem. De gule er kjent for å være amerikanske og resistente. Smaken og kvaliteten er ypperlig. Det er fordelen om man har knapt med plass som i Aurland og ellers, at Ribes stortrives også i røys og kan dyrkes vertikalt..

Stikkelsbær var de fornemme bærene med mange kultivarer på 1800 tallet, men så kom dreperen og slo alt ihjel, og man måtte begynne helt på nytt med kultivarer og krysninger fra Amerika der dreperen kommer fra. Men samtidig har de orginale stikkelsbær overlevet vilt og lar seg dyrke opp..

Det viser seg så at de nye bærene fra fra havesenteret ikke på langt nær er så søte og aromatiske som de ville, så dreperen er en feinschmecker. Men i år 2020 står de der nesten modne helt uten dreper, noe senere enn de tamme. Og vi blander dem med hvit rips som også er kommet med fuglene, om vi ikke har nok.

Men jeg skulle gjerne hatt tilbake den sorten fra Ås som var lave busker og uhorvelig med pigger og meget store og søte og bedre enn vindruer på fruktfatet.

Askim Frukt og Bærpresseri sier at de vil ikke ha stikkelsbær. Det er pussig, for det er jo de fornemme bærene fra conditionerede krædse i gamle dager.